Det var inngangen på min sommer. Men mine opplevelser skal jeg bare skrive delvis om. Hovedtema er - hva kan vi som bygger merkevarer lære av rockestjerner, for eksempel av veteranen og fenomenet Bruce Springsteen.
31.juni 2023 på Voldsløkka i Oslo.
Vi var 5-6 meter fra scenen som vanlig. Slitne som vanlig. Hese som vanlig. Slått i bakken som vanlig. Undrende over dette fenomenet som vanlig. Hvordan er det fysisk mulig å gjennomføre et sånt løp med en sånn energi i denne alderen.
Bruce fyller 74 i år, men kjører hardere og lenger enn noen andre. Unge eller jevnaldrende.
Godt over tre timer. Uten pause. Uten small talk. Et nytt «one-two-three-four» overtar en avsluttet låt, så er det på med en ny. Ikke noe annet enn fullt øs og litt ettertanke om alder, minner, folk som blir borte på veien. OK. Han stabber seg opp trappene på scenen. Ikke noe hopping opp på Professor Roy sitt flygel. Ingen løpeturer over scenen for å skli bortover på knærne. Ikke som før. Men sånn er det å bli eldre. Man var yngre før... Det handlet også konserten om. Sterkt. Å se bildene av Clarence og Danny, E-streeterne som har blitt borte på veien. Å høre Bruce avslutte med "I see you in my dreams" akustisk, for så å vinke med gitaren og si han elsker Oslo... det er å se en legende ta farvel. Men i Italia sa han visstnok... We will be back, så hva vet jeg
Merkevarens vitalitet, tilstedeværelse og kraft
Å være aktuell, relevant og interessant er en betingelse for å holde seg ledende. Det kan gjøres på flere måter. Døgnfluene finner ting i tiden å hekte seg på. Eller det motsatte. Trender i tiden å angripe for full musikk. Bokstavelig talt.
Kopistene og markedstilpasserne
bruker undersøkelser og statistikk til å forme produkter som treffer behov i tiden, de pakketerer, priser og promoterer med perfeksjon. Og så videre. Men bare de sterkeste merkevarer skaper ut i fra sine egne kvaliteter og vet at det finnes et publikum som finner fram. De tør og tar sjanser. De har sine røtter og sin idé, de leter ikke etter hva de skal være hos alle andre, men i seg selv. De tilgis. De har ambassadører. Fans. Der finner du de ledende merkevare, de med størst verdi og de med varighet.
Utenfra og inn eller innenfra og ut?
Jeg er ikke i tvil. Å løpe rundt å lete etter hva man skal være og bli er et analytisk perspektiv. Å jobbe ut en visjon og misjon, være dette fullt og helt og utvikle seg med sin egen idé er en helt annen og mer verdifull tilnærming. Innen ledelse kalles det purpose based, innen merkevare vil jeg bare kalle det en merkevarestrategi for lederskap.
Hvordan har rockens merkevarebygging endret seg og kan vi forstå noe fra det?
Jeg er heldig. Jeg var tenåring på 70-tallet, et tiår som objektivt sett står i en særstilling. Det beste fra 60-tallet ble med. Synth-, symf-, prog- og psykedelisk rock fikk full fart. Glamrock, punkrock, blues rock, hard rock og Elton John (som leverte legendariske Goodbye Yellow Brick Road i 1973, men det var hans sjuende studioalbum!). Eller Gilbert O´Sullivan. Vestkyst, østkyst. Doobies. Eagles. Fleetwood Mac som virkelig tok av etter at Peter Green lot neglene gro. Disco. Motown. Klinelåter, diggelåter og headbangere!
Ingen rockere har spilt samme musikk hele livet. Merkevarer trenger ikke likhet, men identitet og vitalitet.
Angrepene på det etablerte vil alltid fortsette. Angrepene på de som i sin tid angrep det daværende establishment. Dag Inge Fjeld, høyskolelektor på Høyskolen Kristiania sier i sitt foredrag om rock og innovasjon at det må skje et "faderdrap" - det nye må velge en ytterlighet for å slå gjennom. Men de største merkevarer har evnet å angripe seg selv, utfordre egen veier og vise sin vitalitet gjennom endringer og ikke bare justeringer.
Nyhet. StrategiSprint med utgangspunkt i inspirasjon fra rocken.
Inspirert av sommerens live-opplevelser, fra Bruce via deLillos, Sondre Lerche, CC Cowboys og Depeche Mode, har jeg utviklet en unik StrategiSprint der vi ikke spiller gamle sanger om igjen, men bruker rocken som inspirasjon til å tenke videre. Ta kontakt :) oivind@breen.as
Comments